Luftforsvaret
Luftforsvaret er en forsvarsgren i det norske Forsvaret. Luftforsvaret ble opprettet som landets tredje forsvarsgren 10. november 1944. Frem til da hadde det eksistert to flyvåpen; ett i Marinen og ett i Hæren. Sjef for Luftforsvaret siden 2017 er generalmajor Tonje Skinnarland.
Luftforsvarets hovedmateriell består av kamp-, overvåknings- og transportfly, ulike typer helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I alt disponerer forsvarsgrenen noe over 100 flymaskiner av forskjellig slag. Luftforsvaret har i fredstid et personell på i overkant av 3500, hvorav omkring 1100 er i førstegangstjeneste. Luftforsvarets budsjett var i 2019 på noe over åtte milliarder kroner.
Oppgaver
Luftforsvaret stiller styrker klare for operasjoner og på beredskap for luftovervåkning, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i norsk luftrom og over norske havområder. Luftforsvaret produserer kampkraft ved å levere kampklare operative avdelinger til Forsvarets styrkestruktur. Dette kalles styrkeproduksjon, og innebærer å utstyre, bemanne og trene militære avdelinger slik at de er klare til operasjoner. Luftforsvaret bidrar også med styrker i ulike internasjonale operasjoner. Sjef Luftforsvaret er i tillegg fagmyndighet for all luftmilitær virksomhet i hele Forsvaret, samt innehar rollen som militær luftfartsmyndighet, noe som innebærer ansvar for å sette krav til militære luftfartøyer og de som bemanner fartøyene.
Ledelse
Luftforsvaret ledes av Sjef Luftforsvaret, som siden februar 2017 er generalmajor Tonje Skinnarland. Hun er den første kvinnen som leder forsvarsgrenen, samt også den første som ikke har bakgrunn som flyger. Sjef Luftforsvaret leder gjennom tre søyler: en styringssøyle bestående av Luftforsvarsstaben, en fagsøyle bestående av Luftoperativt inspektorat (LOI) og en operativ søyle bestående av Nasjonalt luftoperasjonssenter (NLUS) med underliggende enheter. I tillegg er Flytryggingsinspektoratet en del av Luftforsvarets ledelse.
Luftforsvarsstaben
Luftforsvarsstaben er Sjef Luftforsvarets stab for styring av Luftforsvaret. Den er lokalisert på Rygge flystasjon i Viken fylke. Luftforsvarsstaben ledes av en brigader som også er nestkommanderende i Luftforsvaret. Luftforsvarsstaben har også ansvar for videreutviklingen av Luftforsvarets kapasiteter, gjennom innspill til langtidsplanlegging i forsvarssektoren.
LOI
Luftoperativt inspektorat stiller faglige krav til, og fører faglig kontroll med luftforsvarets operative avdelinger. Inspektoratet ledes av en brigader og er lokalisert sammen med Luftforsvarsstaben på Rygge flystasjon.
NLUS
Nasjonalt luftoperasjonssenter er Sjef Luftforsvarets hovedkvarter for operativ ledelse av Luftforsvarets luftvinger og operative enheter. I dagligtale er senteret oftest omtalt med sitt engelske akronym NAOC (Norwegian Air Operations Centre). Sjef NLUS har delegert myndighet fra Sjef Luftforsvaret for den daglige ledelsen av de operative enhetene. NLUS ledes av en brigader og er lokalisert sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø.
Flytryggingsinspektoratet
Flytryggingsinspektoratet har ansvar for alt tryggingsarbeid i forsvarsgrenen. Fly- og bakketrygging – det å gjennomføre operasjoner og vedlikehold på en trygg måte for både personell og materiell – står sentralt i Luftforsvarets virksomhet. Inspektoratet ledes av en oberst (flytryggingsinspektøren) og er lokalisert sammen med Luftforsvarsstaben på Rygge flystasjon. I tillegg finnes det fly- og bakketryggingspersonell ved en rekke av Luftforsvarets enheter.
Organisasjon og baser
Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter, hvorav fem er operative luftvinger. En luftving er den organisatoriske enhet som selvstendig kan lede og/eller gjennomføre luftoperasjoner. Luftvingen består av en rekke avdelinger som enten understøtter eller gjennomfører luftoperasjoner. De to siste enhetene som er direkte underlagt Sjef Luftforsvaret er Redningshelikoptertjenesten og Luftforsvarets skoler.
Luftvinger og skvadroner/bataljoner
131 luftving er ansvarlig for Kontroll- og varslingssystemet. Luftvingen har hovedkvarter på Luftforsvarets stasjon Sørreisa i Midt-Troms, hvorfra det norske luftrommet kontinuerlig overvåkes. 131 luftving har et detasjement stasjonert på Ørland, som også har kapasitet til å lede luftoperasjoner. 131 luftving har i tillegg en rekke mindre avdelinger omkring i hele landet, spesielt knyttet til driften av radarkjeden som er hovedsensorene for overvåkning av det norske luftrommet. Luftvingen fører også kontroll med norske jagerfly som sendes på vingene for å identifisere eller inspisere aktivitet i norske nærområder.
132 luftving er Luftforsvarets største luftving, og har hovedkvarter på Ørland flystasjon i Trøndelag. 132 luftving består blant annet av 331 skvadron (med F-16 jagerfly, stasjonert i Bodø), 332 skvadron (med F-35 jagerfly stasjonert på Ørland), en baseforsvarsgruppe, en luftvernbataljon og en vedlikeholdsgruppe.
133 luftving har ansvar for operasjoner med de maritime patruljeflyene av typen P-3C og P-3N Orion. Luftvingens hovedkvarter ble fra 1. januar 2020 flyttet til Evenes flystasjon i Nordland, der det bygges opp en ny hovedbase for Luftforsvarets virksomhet i Nord-Norge. Fra 2022 skal innfasingen av de nye maritime patruljeflyene som skal erstatte Orion (P-8 Poseidon) begynne.
134 luftving har hovedkvarter på Rygge flystasjon. Luftvingen har ansvar for transportflyene (C-130J Hercules) i 335 skvadron (stasjonert på Gardermoen), for Bell 412-helikoptrene i SOAS (Special Operation Aviation Squadron) 339 skvadron, samt for to DA-20 Jet Falcon elektroniske krigføringsfly i 717 skvadron.
Maritim helikopterving har hovedkvarter på Bardufoss flystasjon i Midt-Troms. Den leder virksomheten ved 334 skvadron på Haakonsvern utenfor Bergen (NH-90 helikopter til støtte for marinens fregatter) og 337 skvadron på Bardufoss (NH-90 helikopter til støtte for Kystvakten), samt Luftforsvarets flygeskole.
Redningshelikoptertjenesten er i forbindelse med innfasingen av det nye helikopteret SAR Queen (AW101) skilt ut som en egen enhet på samme nivå som luftvingene i Luftforsvaret. Tjenesten har hovedbase på Sola flystasjon i Rogaland, og er ansvarlig for 330 skvadron som opererer redningshelikoptrene. Skvadronen er Luftforsvarets største skvadron talt i antall personell. Den opererer SAR Queen og Sea King redningshelikoptre ut fra totalt fem baser (Rygge, Sola, Ørland, Bodø og Banak). Helikoptrene eies av Justis- og beredskapsdepartementet og driftes av Luftforsvaret. De får sine oppdrag fra de to hovedredningssentralene, og står på 15 minutters beredskap på alle baser. Når det nye helikoptret SAR Queen er ferdig innfaset (etter planen i 2022), vil 330 skvadronen også operere ut fra en base i Florø (for tiden bemannet av en sivil kontraktør).
Luftforsvarets skoler er en paraplyorganisasjon som er ansvarlig for alle fagskolene i Luftforsvaret. Den har hovedkvarter på Kjevik ved Kristiansand. Fagskolene er lokalisert på en rekke forskjellige baser.