Luftforsvaret - Del 2
Luftforsvarets baser
Stasjonsgruppe Andøya i Nordland er Luftforsvarets hovedbase for operasjoner med maritime patruljefly. Virksomheten flyttes til Evenes fra 2023 i forbindelse med innfasingen av de nye maritime patruljeflyene P-8 Poseidon.
Stasjonsgruppe Banak i Finnmark, der det er stasjonert en avdeling fra 330-skvadronen med Sea King helikopter.
Bardufoss flystasjon er hovedbase for de maritime helikoptrene. På Bardufoss ligger også Luftforsvarets flygeskole.
Luftforsvarets base Bodø i Nordland huser i dag landets eneste skvadron (331) med F-16 kampfly, samt en avdeling fra 330 skvadronen.
Evenes flystasjon i Nordland, der ledelsen i 133 luftving holder til. I 2016 besluttet Stortinget at Evenes skal bli Luftforsvarets nye hovedbase i Nord-Norge. Den skal bygges kraftig ut frem mot 2025, da alle de nye P-8 maritime patruljeflyene, jagerflyberedskap i Nord-Norge med F-35, stående luftvernstyrker og baseforsvar, alle skal være operative ved basen.
Stasjonsgruppe Gardermoen i Viken er en kompakt stasjon der 335 skvadronen (C-130J) og 717 skvadronen (DA-20) opererer fra, underlagt 134 luftving.
Luftforsvarets stasjon Sørreisa er hovedbase for 131 luftving og Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole.
Luftforsvarets skoler på Kjevik i Agder. I 2016 vedtok Stortinget at Kjevik skulle nedlegges og at Luftforsvaret skulle etablere et nytt skolesenter på Værnes i Trøndelag. Denne prosessen har imidlertid trukket i langdrag, planen er at skolesenteret skal være etablert på Værnes i løpet av 2025.
Rygge flystasjon i Viken er Luftforsvarets hovedbase på Østlandet. Basen huser blant annet deler av 134 luftving, en avdeling fra 330 skvadronen og Luftforsvarets ledelse med Luftforsvarsstaben.
Sola flystasjon i Rogaland huser ledelsen i Redningshelikoptertjenesten, samt en avdeling fra 330 skvadronen.
Værnes garnison med Luftforsvarets baseforsvarstaktiske skole. Værnes skal bygges opp til å bli det nye skolesenteret i Luftforsvaret.
Ørland flystasjon er Luftforsvarets største base, med størsteparten av 132 luftving som hovedenhet. I tillegg huser flystasjonen en FOL (Forward Operating Location) for Natos overvåkningsfly E-3A (flyene er ikke fast stasjonert ved Ørland), samt en avdeling av 330 skvadron (redningshelikopter).
Luftforsvarets skoler
- Luftforsvarets baseforsvarstaktiske skoleer lokalisert på Værnes.
- Luftverntaktisk skoleer lokalisert på Ørland sammen med Luftforsvarets eneste luftvernbataljon.
- Luftforsvarets flygeskoleer lokalisert på Bardufoss.
- Luftforsvarets flyoperative trenings- og sertifiseringssenter (tidligereLuftforsvarets flytaktiske skole) er lokalisert på Rygge.
- Luftforsvarets kontroll- og varslingsskoleer lokalisert på Sørreisa.
- Luftforsvarets tekniske skole er lokalisert på Kjevik.
- Luftforsvarets spesialistskoleer lokalisert på Kjevik.
- Luftkrigsskolenligger på Kuhaugen i Trondheim. Skolen er siden 2018 ikke lenger en del av Luftforsvaret, men en av skolene underlagt Forsvarets Høgskole. Luftkrigsskolen utdanner imidlertid fortsatt alle forsvarsgrenens offiserer, samt arrangerer videregående kurs for forsvarsgrenens spesialistbefal.
Flytyper og andre operative kapasiteter
Luftforsvarets hovedmateriell består av kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre og luftvernsystemer.
F-35
F-35 Lightning II er Forsvarets nye kampfly, og skal opereres av 331 og 332 skvadron, begge underlagt 132 luftving på Ørland. Et detasjement med F-35 skal fra 2022 operere ut fra Evenes, og derfra ivareta den nasjonale og allierte kampflyberedskapen. F-35-kapasiteten er under oppbygging, den første skvadronen til å operere flyene er 332 skvadron, som er meldt initialt operativt kapable (såkalt IOC). I alt skal Norge anskaffe 52 stykk F-35, og planen er at kapasiteten skal være fullt ut operativ (såkalt FOC) fra 2025.
F-35 er et såkalt femtegenerasjons kampfly. Dette innebærer at flyet har stealth-egenskaper, som gjør det særlig vanskelig å oppdage for ulike typer av sensorer, særlig radarer. Flyet har en rekke svært moderne sensorer som er innebygget i flyet. F-35 kan også bære våpen inne i flykroppen, noe som gjør at stealth-egenskapene beholdes (i visse typer oppdrag kan våpen også bæres på vingene).
F-35 øker den operative evnen til Forsvaret innen en rekke typer av oppdrag, og har kapasitet til å utføre en rekke oppdrag som forløperen F-16 ikke kunne gjennomføre. Spesielt er flyet langt bedre utrustet med sensorer, samt at informasjonen fra disse knyttes sammen og presenteres som et enhetlig bilde for piloten. F-35 har også langt bedre evne til å avgi langtrekkende ild mot overflatemål. F-35 kan – i tillegg til en rekke andre våpen mot luft- og overflatemål – bære det norskproduserte missilet Joint Strike Missile (JSM), noe som gir god effekt på bekjempelse av mål på lang rekkevidde.
F-16
F-16 Fighting Falcon har vært den viktigste kampflykapasiteten i Forsvaret siden 1980, og Norge har i alt anskaffet 74 eksemplarer av denne typen. Flyene utfases i takt med innfasingen av F-35, og det er kun 331 skvadron i Bodø som opererer flyene. Til tross for at de norske flyene er blant de eldste i verden som fortsatt er operative, er F-16 fremdeles et moderne kampfly takket være en rekke oppdateringer. Flere av oppdateringene har økt flyets sensorkapasitet betraktelig, samt også dets evne til å bære og benytte flere forskjellige våpentyper; både mot luft- og overflatemål.
Orion
P-3C Orion er et firemotors maritimt overvåkningsfly. Luftforsvaret har fire fly av denne typen, operert av 333 skvadron fra Andøya flystasjon. Skvadronen disponerer også ett fly av en enklere og eldre versjon av Orion, benevnt P-3N, som hovedsakelig benyttes for treningsformål og enkle rekognoseringsoppdrag. P-3C Orion har god kapasitet både til jakt på og bekjempelse av ubåter, samt gode overvåkningskapasiteter som kan benyttes både over vann og land. De fire flyene av typen P-3C ble anskaffet i 1989, og er oppdatert en rekke ganger, spesielt på sensorsiden.
Hercules
C-130J Super-Hercules er et firemotors taktisk transportfly. De fire flyene Luftforsvaret har av denne typen opereres av 335 skvadron stasjonert på Gardermoen. Flyene erstattet seks fly av en eldre type (C-130H) fra 2008. De norske flyene er av typen C-130J-30, noe som betyr at de kan frakte inntil 128 passasjerer, eller eventuelt noe over 20 tonn last. Hercules er et svært fleksibelt transportfly, som kan lande og ta av også fra kortere rullebaner, inkludert ikke-asfalterte rullebaner. De norske flyene benyttes til en rekke forskjellige oppdrag både utenlands og innenlands, og blir også brukt til trening sammen med andre kapasiteter i Forsvaret, slik som Forsvarets spesialstyrker. Flyene benyttes også ofte for å støtte sivile instanser, for eksempel ved ulykker, krisehåndtering og nødhjelpsaksjoner.
Jet Falcon
DA-20 Jet Falcon er et elektronisk krigføringsfly som har vært operativ i Norge siden 1976. Luftforsvaret opererer to fly, populært kalt Hugin og Munin. Flyene kan ha en besetning på inntil seks personer, og bidrar i kalibreringen av forskjellig utstyr, slik som navigasjons- og innflygningshjelpemidler, samt at det gir trening til andre styrker innen elektronisk krigføring. Flyene fases ut tidlig på 2020-tallet, og deler av oppdragene overtas av det nye flyet P-8 Poseidon.
NH90
NH90 er et maritimt helikopter, som i hovedsak skal støtte Sjøforsvarets fregatter og Kystvakten i deres operasjoner. Helikoptrene opereres av 334 skvadron med fregatthelikopter (Haakonsvern) og av 337 skvadron med kystvakthelikopter (Bardufoss). Innfasingen av helikoptrene har ikke gått etter planen, og prosessen er sterkt forsinket. Planen er at alle 14 helikoptrene som er bestilt skal være levert og operative i 2025. Helikoptrene kan brukes til en rekke forskjellige oppdrag, så som søk og redning, medisinsk evakuering, spesialoperasjoner, kontraterror og overvåkning. Helikoptrene som skal støtte fregattene (av Nansen-klassen) har kapasitet til å bidra til bekjempelse av undervannsbåter.